FORSTÅ DEN BLÅ TIMEN
I den blå timen preges himmelen av en dyp blånyanse, og lyset er mykt nok til å fremheve de fleste mørke områdene i bildet, slik at man slipper å bruke ekstra lyskilder. Dette skyldes Rayleigh-spredning, som vil si at lyset spres i partikler som er mindre enn bølgelengden til synlig lys – det er det samme fenomenet som gjør at himmelen ser blå ut.
Når solen ligger seks grader under horisonten, lyser den ikke opp bakken direkte, men den lyser opp den øvre atmosfæren. Dette kalles borgerlig tussmørke. På denne tiden passerer rødt lys – som har en lengre bølgelengde enn blått lys – gjennom atmosfæren og inn i rommet, mens det blå lyset spres.
Om morgenen er den blå timen rett før den gylne timen, i begynnelsen av det borgerlige tussmørket, som er rundt 30 minutter før solen går opp. Om kvelden er den blå timen på slutten av det borgerlige tussmørket – rett etter den gylne timen – og den begynner rundt 10 til 15 minutter etter at solen har gått ned.