Nikon Imaging | Norge | Europa

Bénédicte Kurzen

Fotojournalistikk

Tvillinghet er en symbolsk skikkelse mange forskjellige steder rundt om i verden, men ingen steder mer enn i Nigeria. Vi ønsket å forstå tvillinger, ikke bare når det gjelder hvordan de oppfattes av samfunnet, men ved å fange deres genetiske forbindelse via mektige portretter og komposisjoner.

Bénédicte Kurzen og Sanne De Wilde utforsker hvordan det er å være tvilling i dagens Nigeria, besøker Igbo-Ora, den selvutnevnte «tvillinghovedstaden i verden» hvor tvillinger hylles, byen Abuja, som representerer en mørkere historie om tvillinghet og Calabar, hvor tradisjoner og tro har forvandlet seg.



Sp.: Hva trakk deg mot Nigerias historie med tvillinger?

Bénédicte: Fødselsraten for tvillingfødsler i Nigeria er høyere enn i noe annet land i verden. Som svar på dette bygges det i noen områder helligdommer for å tilbe ånden til tvillingene og det uatskillelige båndet deres, men jeg hadde også hørt om et barnehjem i Abuja som tok inn tvillinger som var i fare for å bli drept av lokalsamfunnet fordi de anses for å bringe uhell. Hvis moren dør under fødselen, er det også meningen at barna skal begraves sammen med den døde moren. Disse barnedrapene skjer i svært få og bestemte landsbyer en time fra Abuja.





Bénédicte: Jeg ville gjerne forstå kompleksiteten bak tvillinghet i Nigeria, og ikke forenkle det. Jeg snakket med Sanne om det. Hun var det nyeste medlemmet av byrået vårt (NOOR). Hennes arbeid fokuserer på genetikk og spørsmålet om oppfatning. Hun bestemte seg for å bli med meg til Nigeria, og alt falt på plass. Desto mer vi kom inn i prosjektet, desto mer forstod vi at det var fornuftig å utvide dualiteten i emnet vårt til oss selv: to visjoner, to typer fotografering slås sammen.





Sanne: Vi ønsket å besøke Igbo-Ora, den selvutnevnte «tvillinghovedstaden» i verden, der tvillinger hylles og likhet oppfordres til. Vi ønsket også å besøke en by i nærheten av Abuja, som vi visste hadde en mørkere historie når det gjelder tvillinger, og der det fantes rapporter om at tvillinger fortsatt blir straffet. Det handlet ikke bare om å utforske hvordan tvillinger blir oppfattet av samfunnet rundt, men også å fange den genetiske forbindelsen mellom dem.





Sp.: Hvor mye måtte dere planlegge på forhånd?

Sanne: Det handler om å få en balanse – så planlegging på forhånd og forvente så mye som mulig, men også gi deg selv fleksibiliteten til å respondere på det du finner. Du kan planlegge i månedsvis, men ting endres alltid når du kommer til et sted.

Vi hadde planlagt å jobbe på barnehjemmet i Abuja på den første delen av turen. Deretter var vi mer mottakelige for overraskelser på den andre delen. Selv om fotografering handler om å planlegge det perfekte bildet, handler det også om å reagere på miljøet og forevige noe du aldri har forventet.





Bénédicte: Du prøver å lage en infrastruktur av personer, steder og historier basert på elementene du angir på forhånd. Og for dette prosjektet er geografi ett av de viktigste elementene. Mens vi reiste rundt i Nigeria, kom de ulike lagene av fortellingen fram. Planlegging spiller en fremtredende rolle her. Vi brukte en samling av artikler skrevet av akademikere om emnet for å hjelpe oss å forstå den dypere meningen. Kunnskap hjalp oss med å identifisere og forevige viktige komponenter. Vi forstod, for eksempel, at en måte tvillinger ble drept på i noen landsbyer, var ved å bli forgiftet. Som en konsekvens av dette viser noen av bildene disse tilsynelatende uskyldige beholderne, som vi visste hadde en mørkere konnotasjon.





Sp.: Hvilke utfordringer og overraskelser stod dere overfor under turen?

Sanne: Det var ganske mange praktiske forsinkelser vi måtte håndtere. Nigeria er, selv om det er utrolig intuitivt, ikke det enkleste landet å reise rundt i. I tillegg brøt bilen vår sammen, noe som gjorde at ting stoppet opp i noen dager. Til tross for varmen, mangelen på mat og det at vi var dekket av bitt (loppene elsker Bene!), fant vi ut at for enhver utfordring var det en løsning, hovedsakelig gitt gjennom lokalbefolkningenes godhet og imøtekommende natur. Det var stor entusiasme da vi snakket med folk om deres kultur og deres syn på tvillinger – de var takknemlige for at vi gjorde en innsats for å forstå og fordype oss i den.

Bénédicte: Mange av dem som ble fotografert opplevde sann spenning og overraskelse. Spørsmålet om vi var tvillinger kom opp hele tiden. Selv når vi bare gikk i gatene i Lagos, ble «Ibeji!» (tvillinger på yoruba) ofte ropt etter oss.





Sanne: En utfordring vi ikke visste hvordan ville gå, var det å jobbe sammen på et slikt komplekst prosjekt. Dette var første gang noen av oss hadde jobbet sammen med andre, så det var et eksperiment på mange måter. Likevel fant vi umiddelbart en forståelse, som ble komplimentert av våre individuelle måter å jobbe på. Dette partnerskapet hjalp oss med å utvikle en forbindelse med de menneskene vi jobbet med også.

Bénédicte: Når alt kom til alt, var det overraskende for oss begge hvor enkelt prosjektmålet kom til oss. Emnet tvillinghet var et rikere og mer universelt emne enn forventet. Hver gang vi nevner prosjektet til noen, kommer det historier, referanser og personlige erfaringer. Det skjedde så ofte, noe som var en bekreftelse på at vi jobbet med noe som fascinerer mennesker utover Nigeria, og hinsides den fysiske likheten. Det er den sanne kraften til en myte: den slipper løs fantasien og har evnen til å åpne en skjult verden.





Sp.: Kan dere plukke ut favorittøyeblikket deres fra turen?

Sanne: Det er så mange å velge blant, men jeg tror at både Bene og jeg er enige om at det var øyeblikk mot slutten av turen i Igbo-Ora, den selvutnevnte tvillinghovedstaden i verden, der det er tvillinger i nesten alle familier. Familien vi bodde med på hotellet tok oss med til Ado Awaye – en vakker høyfjellsinnsjø, en av de eneste i verden. Det er viktig at vi kan skape et positivt miljø når vi bestemmer oss for et prosjekt. Det faktum at de ønsket å dele denne naturperlen med oss, var virkelig rørende.

Bénédicte: For oss var det fint å reise dit med dem, fordi det ble et tegn på integrering. Et vakkert øyeblikk, som ikke handlet om fotografering, men om vår forbindelse til de menneskene vi jobber med.
Senere dro vi til Calabar. Jeg ble overrasket over å se en statue av Mary Slessor – en skotsk misjonær som kjempet en vellykket kamp for å stoppe praksisen med tvillingdrap i området på slutten av 1800-tallet – midt i den største rundkjøringen, med tvillinger i armene sine. Dette fikk meg til å tenke – når kommer vi til å se statuer av store afrikanere i Europa og hylle dem for deres bidrag til en bedre verden?





Sp.: Hva var favorittbildet fra turen?

Sanne: Det første jeg tenker på, er et øyeblikk der vi fotograferte to jenter i Igbo-Ora som hadde en sjelden hudsykdom. De var motvillige til å være en del av prosjektet først, men når de hadde blitt enige, slappet de av og begynte å nyte det. Den resulterende bildet er veldig spesielt.





Bénédicte: Ja, og fordi de er identiske, kunne vi skape ett bilde der de står bak hverandre, men ansiktene deres virker å være én profil. Vi var også svært begeistret for portrettet vi tok av to unge tvillinggutter i Calabar, omgitt av et blått lys. De var så snille, så tålmodige. Det var et av de siste bildene, og det føltes så magisk. Atmosfæren, fargen og kroppsspråket deres kom sammen for å vise deres unike bånd og mystiske aura.





Sp.: Hva slags utstyr tok dere med dere, og hvordan hjalp det under fotograferingen?

Sanne: Vi bruker begge D850, som vi ikke kan leve uten. Bildekvaliteten er så utmerket at uansett hvilket bilde du går for, enten vidvinkel eller portrett, vet du at resultatet vil være superskarpt, men likevel følsomt for lys, nyanse og uttrykk.
Når det gjelder objektiv, gikk jeg for AF-S NIKKOR 24-70mm f/2.8G ED, som jeg har brukt helt siden jeg begynte å bruke Nikon. For meg har det den perfekte balansen mellom fleksibilitet, stor blenderåpning og en kant-til-kant-skarphet tilsvarende objektiver med fast brennvidde. Jeg elsker det.





Bénédicte: Jeg pleier å bytte litt mer rundt på objektivene, og de to favorittene mine er AF-S NIKKOR 35mm f/1.8G ED og AF-S NIKKOR 58mm f/1.4G.  Som fotojournalist finner jeg at kvaliteten på objektiver med fast brennvidde er perfekt når du vil forevige omgivelsene uten å ofre intimiteten. 35 mm-objektivets vidvinkelperspektiv var uvurderlig på denne turen under fotografering av mennesker i sitt miljø, og kvaliteten og lysegenskapene til 58 mm-objektivet hjelper med å fange de mørkere bildene. Vi eksperimenterte med å bruke flere blitser og en sender, noe som var nytt for oss.





Bénédicte: Jeg prøvde også nyheten Z 7 sammen med zoomobjektivet NIKKOR Z 24-70mm f/4 S, noe som var helt herlig takket være det lette kamerahuset. Jeg har ikke brukt dette så lenge, men jeg var svært imponert over ytelsen i lavt lys, hastigheten på fokuseringen og kvaliteten på de resulterende filene.





Sp.: Hva lærte du om tvillinger i Nigeria, og hvordan ser du på fremtiden?

Sanne: Jeg lærte at tvillinger handler om dobbel ensartethet – om å hylle den biologiske forbindelsen mellom søsken og, ironisk nok, anse likhet som noe som skiller deg fra andre.

Sp.: Hvilket budskap håper dere å levere med Nikon-spesialprosjektet?

Bénédicte: Genetikk er et av de siste uutforskede områdene og nå fødes et økende antall tvillinger i den vestlige verden. Det å kunne dele et så unikt syn på tvillinger vil forhåpentligvis gjøre noen afrikanske/nigerianske verdier og tradisjoner kjente i verden, i stedet for å skille dem ut.

Sanne: For meg er målet med dette prosjektet å vise kompleksiteten, ikke bare når det gjelder kulturer, men også forholdet mellom to mennesker – enten det er tvillinger, foreldre og barn eller til og med to fotografer, som er tilfellet for oss. Vi håper bildene vi tok demonstrerer denne dualiteten.
Det fremmer også de fantastiske mulighetene som kan skje ved å samarbeide med andre. Ved å samarbeide med noen som kommer fra en annen måte å se og tolke ting på, justerer du arbeidsformen for å bli inspirert av nye muligheter.


Møt de andre Nikon-ambassadørene