Hvor lenge har du drevet med fotografering?

Jeg begynte å ta bilder da jeg var 12. Jeg er fra Vosges i Frankrike, og i oppveksten var jeg omgitt av natur og dyreliv. Skogen ble min lekeplass. Samme år fikk jeg mitt første kamera av min far – et Nikon FE2 – og når jeg ser tilbake, var det dette kameraet som var starten på fotokarrieren. Jeg har alltid holdt meg til det samme merket og har brukt Nikon-produkter i 28 år nå. 

Jeg kommer alltid til å huske det første bildet jeg tok. Det forandret livet mitt. Jeg drev og utforsket skogen i nærheten av hjemmet, og så oppdaget jeg en hjort. Det var helt utrolig spennende å fotografere en slik vakker skapning i dens naturlige miljø, og det synes jeg fremdeles er spennende.

Jeg brukte noen år på å lære meg håndverket, og så bestemte jeg meg for å slutte på skolen og satse på lidenskapen for fotografering. Jeg reiste mye disse årene og tok forskjellige jobber for å spare til NIKKOR-objektivene jeg drømte om å eie. I 1999, da jeg var 23, var jeg så heldig å få et stipend som dekket en tremåneders reise til Hokkaido i Japan. Det var mitt første opptak som profesjonell fotograf. Året etter fikk jeg min første jobb som fotojournalist, og så utviklet fotokarrieren seg derfra.

Hva er du mest stolt av å ha oppnådd?

Jeg er mest stolt av arbeidet jeg gjorde i 2013 med å fotografere arktiske ulver i Nunavut, som ligger langt nord i Canada. Jeg hadde alltid drømt om å få se de sky skapningene i Det kanadiske polararkipelet. Drømmen var å fotografere en som ikke hadde sett mennesker før. Jeg tok en kort tur til Ellesmereøyen og fikk fotografert dem i deres naturlige habitat.

Det var slett ingen enkel reise. Det har sine utfordringer å jobbe i arktiske miljøer. Jeg ville jobbe alene fordi et stort team ville ha skremt dyrene. Noen dager var vanskelige, og jeg hadde mye utstyr å bære på, men jeg tok tusenvis av bilder, så det var verdt det. Jeg følte meg merkelig bekvem sammen med ulvene – vi oppnådde en slags kontakt. Hovedmålet mitt er å minske avstanden mellom menneske og natur. Det følte jeg at jeg oppnådde på reisen til Canada.

Hva er det som driver deg som fotograf?

Jeg drives av nysgjerrighet, eventyrlyst og det å få realisere barndomsdrømmen om å møte favorittdyrene mine.

Hva liker du best med å fotografere dyreliv?

Jeg har alltid vært interessert i dyreliv. Det er noe magisk med å ta bilder av dyr i naturhabitat, spesielt hvis de ikke vet at du er der. Som profesjonell dyrelivsfotograf har jeg fått reise rundt i verden, møte nye mennesker og se det mest fantastiske dyrene.

Hvilke profesjonelle utfordringer har du møtt tidligere?

Helt fra jeg var ung, visste jeg at dette var yrket for meg. Men man blir ikke profesjonell fotograf over natten – det er mange hinder. For det første, trenger man riktig utstyr, og det kan være dyrt. Jeg jobbet hardt for å betale for mitt første profesjonelle kamera, og sparingen kan ofte ta lenger tid enn man tror. Det er slitsomt for alle vordende fotografer, og frustrasjonen kan ta overhånd når målet virker fjernt. Rådet mitt er ikke å gi opp. Hvis du er lidenskapelig opptatt av noe, kan du få det til.

Hvilke fotoprosjekter har du jobbet på, og hvilket er din personlige favoritt?

På det første prosjektet på Hokkaido fotograferte jeg svaner og traner i det japanske vinterlandskapet. Det var vakkert. Jeg hadde et veldig lite budsjett, men store ideer, og jeg var fast bestemt på å ta så gode bilder som overhodet mulig. Jeg ble dypt fascinert av landet og dyrelivet, og jeg skulle gjerne ha vært der lenger. Dette prosjektet var det første steget i karrieren som profesjonell dyrelivsfotograf, så det har virkelig festet seg i minnet.

Hvem eller hva inspirerer deg?

Min far, som også var fotograf, er forbildet mitt. Han hjalp meg i gang med karrieren. Da jeg var liten, var jeg mye sammen med min far i skogen. Han lærte meg om alle dyrene som levde der, og han gav meg en stor respekt for naturen. Denne respekten har bare blitt større med årene. Min far lærte meg at man må forstå dyrene man tar bilder av – man må kjenne deres vaner og personlighet. Bare slik er det mulig å ta gode bilder uten å forstyrre dyrene. 

Hva er ditt favorittutstyr fra Nikon, og hvorfor?

Nikon D5 er supert til fotografering av dyreliv. Det har en raskere bildefrekvens enn tidligere modeller, et fantastisk ISO-område og en lyddempet lukker, som er helt nødvendig når man tar bilder av dyr i deres naturlige habitat. Jeg elsker store objektiver. NIKKOR 600mm f/4E FL ED VR og NIKKOR 800mm f/5.6E FL ED VR har en fantastisk rekkevidde, som gjør at man kan ta detaljerte bilder av motivene uten å forstyrre dem.

Hvilket utstyr vil du bruke mest de kommende månedene?

Jeg kommer først og fremst til å bruke Nikon D5 og Nikon D500. Jeg gleder meg også til å jobbe med Nikon D500 på grunn av det lette kamerahuset, den lyddempede lukkeren og muligheten for videoopptak i 4K-kvalitet.

Jeg har også lyst å bruke det 800 mm NIKKOR-objektivet mitt på den kommende reisen til Tibet, der målet er å ta bilder av snøleoparden – et dyr som er kjent for å være sky og leve isolert.

Hva tenker du om din nye rolle som europeisk ambassadør for Nikon?

Jeg er svært glad og ydmyk over å få være en av Nikons europeiske ambassadører. Jeg håper at jeg – gjennom bildene mine – kan dele naturen og dyrelivets skjønnhet med dem som kanskje ikke verdsetter det slik de kunne. Jeg har alltid følt meg sterkt knyttet til Nikon, helt fra mitt første kamera. Dette er en flott anledning til å styrke båndene og utvikle forholdet til Nikons team rundt omkring i verden.

Hva er ditt råd til vordende dyrelivsfotografer?

Det er alt annet enn enkelt å bli en profesjonell fotograf. Hvis man har lyst å ta steget videre, er det viktig ikke å gi opp. Hvis man virkelig ønsker det, oppnår man det. Når man skal fotografere dyreliv, er det viktig å være engasjert og tålmodig. Naturen er uforutsigbar, og man må være forberedt på at ting ikke går som planlagt. Men det viktigste av alt er å ha respekt – bli kjent med dyrene, med atferden og vanene deres, og aldri gjør noe som forstyrrer dem.