Nikon Imaging | Norge | Europa

Pieter ten Hoopen

Filmskaper & Fotojournalist

Personer er mennesker, ikke bare et tall. Vi snakker om liv, familier med barn og par som elsker hverandre, slik som oss.

Pieter ten Hoopens prosjekt gir oss et annet syn på flyktningkrisen, og følger forholdene til par og familier i Tyrkia og Mexico, som har flyktet fra landene sine i håp om å finne et bedre liv



Sp.: Hva inspirerte deg til å begi deg ut på dette Love Stories-prosjektet?

De historiene jeg arbeider med er personlige – slik har det alltid vært – og dette lar meg jobbe med historier jeg faktisk vil fortelle. Historiene mine fokuserer hovedsakelig på humanitære kriser eller krig, emner som blir sett på som utfordrende og opprørende. Med dette prosjektet ville jeg se på det positive vi kan finne i negative situasjoner. Flyktningkrisen har vært mye i mediene de siste årene, så jeg var interessert i å se på ting på en annen måte og fokusere på «flyktningenes kjærlighetshistorier» som gir dem styrke og håp til å prøve å finne et bedre liv. Kjærlighet er noe av det viktigste mennesker har. Det gir oss positivitet og håp når vi opplever noe av det verste i livene våre, slik som mange av disse flyktningene nå gjør. Disse bildene viser par og familier som opplever de vanskeligste og mest utfordrende situasjonene man kan befinne seg i, og hvordan kjærligheten gjør at de kjemper videre.

Sp.: Hvilke steder reiste du til, og hvorfor dro du til akkurat disse stedene i verden?

Istanbul i Tyrkia er et knutepunkt for flyktninger som kommer fra Syria, så dette var et viktig sted å reise til. Det er vanskelig å forstå grusomhetene med krigen i Syria, og mange har måttet flykte og forlate familie og venner. Jeg møtte blant annet Mohammad og Nada som hadde forlatt alt de eide, samfunnet og levebrødet sitt for å finne et tryggere liv. Det andre stedet jeg reiste til var Mexico. De fleste jeg har fotografert her kom fra Sentral-Amerika, og har flyktet fra fattigdom, vold, politisk undertrykkelse og problemer knyttet til klimaforandringene. I fjor høst startet omtrent 7000 migranter/flyktninger på reisen gjennom Sentral-Amerika og Mexico. Omtrent 4000 av disse kom til den amerikanske grensen. Jeg ville snakke med personer som hadde vært med på denne migrantkaravanen, og hadde opplevd å forlate familie og venner på jakt etter en bedre fremtid.





Jeg møtte et par i Mexico, Christian og Daniella, som inspirerte meg. De var en del av migrantkaravanen i Oaxaca-provinsen. Daniella, som var gravid, fortalte at hun og Christian møttes på en strand i Honduras fire år tidligere. Det var kjærlighet ved første blikk, og de giftet seg bare 15 dager etter de møttes! Men de hadde også opplevd mange sorger. Da de flyktet fra hjemmet sitt, måtte de forlate datteren sin fordi hun ikke kunne bli med på turen. En forferdelig avgjørelse å ta for enhver forelder. De planlegger å gjenforenes med datteren sin når de kommer til USA. Det er slike rørende historier som gjør at jeg reiser til disse stedene.





Sp.: Hvor mye planlegging ligger bak dette prosjektet?

Det er veldig viktig å sette seg inn i og undersøke problemene før et prosjekt som dette. Du må være forberedt. Før jeg reiste tenkte jeg nøye gjennom stedene jeg ville besøke og hvorfor, og kontaktet deretter den lokale befolkningen og de som arbeidet der, som kunne hjelpe meg. Disse menneskene kjente områdene godt, og kunne gi meg verdifull informasjon om stedene, slik at jeg kunne få den tilgangen jeg trengte for prosjektet mitt. Men i tillegg til disse forberedelsene, bør du også legge opp til at du kan være litt fleksibel. Dette gjelder særlig for forhold som dette, der migrantenes reise kan endre seg når som helst. Du vet aldri hvor historiene vil ta deg, som er noe av det beste med fotografering. Disse ikke-planlagte øyeblikkene kan definere sluttresultatet.

På et prosjekt som dette må du også sørge for at utstyret ikke gjør det vanskeligere for deg. De Nikon-kameraene og -objektivene jeg valgte var perfekte til den reisen disse kjærlighetshistoriene tok meg på.





Sp.: Hvilke utfordringer hadde du under turen?

Jeg fant ut at selv om jeg elsker en idé, så betyr ikke det at alle andre gjør det også. Derfor er det viktig å arbeide med personer som tror på det du gjør og den historien du forteller. Dette er en av de største utfordringene når man jobber som fotojournalist, og det er ikke første gang jeg opplever dette. Du må også finne personer som syns det er greit at du forteller historiene deres, og er villige til å åpne døren til en smertefull fortid. Mange har traumer etter det de har opplevd, og man må være sensitiv og ikke presse dem for langt. Dette var en stor utfordring for meg, men jeg var heldig og møtte par som var åpne og villige til å snakke om følelsene sine og hva de hadde vært gjennom. De forsto historien jeg ville fortelle, og hadde ikke noe problem med å dele sine rørende historier om kjærlighet og forpliktelse.





Sp.: Var det noe som overrasket deg da du var der?

Jeg var overrasket over hvor åpne personer er når de snakker om kjærlighet. Kanskje dette sier noe om meg, da det ikke er noe jeg er vant med, men jeg ble veldig overrasket over hvor ærlige folk var. Disse menneskene opplever den vanskeligste tiden i livet sitt, noe vi som er fra den vestlige verden knapt kan forstå, men ved å fokusere på kjærligheten og forholdene de har til hverandre, klarer de å se lyset i enden av tunnelen. For dem handler kjærligheten også om overlevelse, og det er kanskje det aller viktigste

Sp.: Kan du plukke ut favorittøyeblikket ditt fra turen?

Det er mange øyeblikk som skiller seg ut for meg, så det er vanskelig å velge en favoritt. Det var veldig rørende å lytte til hvordan disse parene snakket om hverandre og med hverandre, og dette er noe jeg alltid kommer til å huske. Det er et privilegium å høre disse menneskene fortelle historiene sine. Du innser at, uansett hvor man befinner seg i verden, om det er i Tyrkia eller Mexico, så er kjærligheten et tema som går igjen i alles historie og kamp.





Sp.: Har du et favorittbilde fra reisen?

Det må være bildet av en mann som sitter alene på en fortauskant i Juchitán i Mexico, og forbereder seg på en lang dag med vandring og forsøk på å få skyss. Dette var et sterkt øyeblikk – han var oppmerksom på meg og jeg på ham, men vi følte oss likevel helt alene. Det var tidlig på morgenen før noen av de andre flyktningene som reiste med karavanen var våkne, og lysforholdene var perfekte for D850. Jeg føler at dette bildet er symbolsk for hva mange flyktninger opplever. Denne mannen forlot hjemmet sitt og alt han eide for å prøve å finne et bedre liv for seg selv og familien sin, et valg som mange av oss ikke klarer å skjønne.





Sp.: Hva slags utstyr tok du med deg og hvordan hjalp det deg med å ta de bildene du ville?

Jeg brukte D850 – favorittkameraet mitt, som er perfekt til å ta raske bilder med høy kvalitet. Jeg fikk også mulighet til å teste Z 7, som var en ny opplevelse for meg, og jeg elsket det. Man må gå, løpe og hoppe veldig mye når man arbeider i felten, og det lette kamerahuset til Z 7 var perfekt for dette. Med dette kunne jeg ta opp flotte videoer på reisen min. Med dette kameraet kan du ta opp video i 4K, og det er veldig stødig slik at du slipper risting. Når det kommer til objektiv, brukte jeg hele tiden AF-S NIKKOR 28 mm f/1.4E ED. Det er et vidvinkelobjektiv som er flott til å kontrollere lys, og jeg blir alltid fornøyd.






Sp.: Hvilket budskap ønsker du å formidle med dette spesielle prosjektet?

For å klare å forstå hva disse flyktningene går gjennom, må vi skjønne at mesteparten av de som kommer til Europa eller USA, faktisk ikke har lyst til å være der. Vi må prøve å huske dette for å få en bedre forståelse av hva de går gjennom. Disse menneskene forlater hjemmene og livene sine fordi de ikke har noe annet valg. Alternativet er for farlig, og de må overleve. Vi vet virkelig ikke hva disse menneskene går gjennom, og jeg vil bruke prosjektet mitt og bildene mine til å fortelle historiene deres og vise hvordan det er å leve under disse forholdene. Hvordan det er å leve og elske på flukt.

Sp.: Hva betyr det for deg å kunne gjøre et prosjekt som dette med Nikon?

Jeg føler meg utrolig heldig som har jobbet på et prosjekt som dette. Jeg har møtt noen fantastiske par og sett kjærlighet på en måte jeg ikke visste eksisterte, og jeg er veldig takknemlig for Nikons hjelp til å klare å fullføre dette. Prosjektet ble både utfordrende og givende, og jeg lærte mye om meg selv som fotograf. Dette er bare begynnelsen på «Love Stories»-reisen min, og jeg håper at alle liker bildeserien og røres av disse spesielle kjærlighetshistoriene.


Møt de andre Nikon-ambassadørene